Småord 

Hvordan ett eneste lite ord kan si så mye…

Jeg er i London. Det er rushtiden, og folk myldrer rundt meg. Selv går jeg litt på måfå, og leter etter en bussholdeplass. Om man ikke finner fram med det første, er det så mye å se på, at det er umulig å kjede seg. Jeg suger til meg inntrykk. Lyder, lukter. Folk i alle størrelser og koloritter.

Midt i mengden haster det en mann forbi. Han er mørk i huden. Antrukket i skikkelig businessklær. Det er ingenting ved han som avslører at han ikke er engelsk. Han går med mobilen til øret. Nikker og grynter bekreftende som man gjør når man lytter til noen i telefonen. I det han går forbi meg, avsløres nasjonaliteten hans.

Han kommer med en enkel frase som er noe av det norskeste av det norske en nordmann kan si. 

Personen i andre enden av telefonen sier åpenbart noe som forskrekker eller forbauser mannen. Han sperrer opp øynene, og sier HÆ?

Blir ikke norskere enn dét…