I mylderet av alle verdens ord som kan kombineres og bygge setninger og utsagn, er det alltids noen utsagn og/eller setninger jeg godt kan klare meg foruten å høre…
Det kan være setninger som i seg selv ikke har noen ukvemsord, men som; sagt i riktig setting kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.
«Dette vet jeg ikke så mye om, men…» – Setningen kommer som regel fra folk som egentlig vet veldig mye om det de akkurat påsto at de ikke kunne så mye om. Her snakker vi om falsk beskjedent. Ta fram popcorn, notatblokk eller ørepropper. Dette kommer til å ta lang tid!
«Dette sier jeg ikke fordi jeg er full, altså!» – Hjelpes! Nå er det på tide å dra hjem fra festen. Antageligvis burde jeg ha dratt for en time siden. Dette kommer til å bli kleint!
«Du har vel forsikring på bilen?» – Setningen ingen vil høre dersom de har lånt bort nevnte bil.
«Jeg skal bare titte litt!» – Sier noen dette, for så å strene inn i en spesialforretning; være seg Biltema, skobutikk eller bokhandel… Stjel lommeboka deres, jug på deg en akutt fødsel eller blindtarmbetennelse. Har dere felles konto, ring og sperr kontoen. Dette kommer til å ta lang tid, og kan dessuten bli svært kostbart.
«Den kledde du skikkelig godt!» – Du står utenfor et prøverom i en butikk. Du har på deg et plagg som får deg til å se ut som en stappa gris. Ekspeditøren har dollartegn i øynene, og er ute etter et kjapt salg.
«Har du forsøkt med…. Det vil være veldig bra for deg.» – Folk som skal gi meg gode råd om dette eller hint. Selv om jeg på ingen måte hadde bedt om råd i utgangspunktet, og de ikke er legen min. Som gjør at jeg føler at jeg er på ufrivillige forelesninger i antivaksinebevegelsen.
«Faren din har skikkelig fin rumpe!» – Jeg var tenåring, og venninna mi som bemerket dette, hadde vel forsåvidt rett. Min far var fortsatt i 30-åra, og trente så å si hver dag. Men jeg syntes allikevel at tanken var på at faren min skulle være en DILF, var direkte frastøtende. Dette utsagnet kommer i samme kategori som «Er lillesøsteren din singel, eller?» Heldigvis er det et fåtall som tenker på familiemedlemmer på den måten.
«Du får spise mindre, og trene mer.» – Hadde det vært så jækla enkelt, ville man knapt funnet overvektige mennesker. Snakker du forresten på samme måte til alle som sliter med en eller annen form for avhengighetsproblematikk?
«Hvis jeg ikke liker maten, så sier jeg at jeg er allergisk.» – Du kan plukke vekk det du ikke liker. Dette fører til at restaurantnæringen ikke alltid tar allergikere på alvor. Jeg, og flere med meg, risikerer sykehusinnleggelser og dødelige reaksjoner dersom vi får noe vi ikke tåler i maten.
«Den er ikke farlig altså, vil bare hilse…» – hundeeiere har ikke alltid forståelse for at noen er redd hunder, eller at møtende hundeeiere går med hunder som av en eller annen grunn ikke skal hilse på andre hunder. Er man redd, så er man redd. Respekter andre rundt deg!
Jeg kunne ha nevnt flere setninger og uttrykk. Ti for være nok for denne gang. Har du uttrykk som får deg til å grøsse?
Det er enkelte samtaleemner som kan bli til de rene vepsebol dersom man ikke trår varlig med visse folk. Fotball er et av dem.
Det er så det kan gå helt i stå for de av oss som ikke følger intenst med. Det er nasjonale serier og cuper, Champions League, EM, VM, og så videre.
Mange har attpåtil favorittlag i flere land på én gang, og følger dermed ørtogførti cuper og serier samtidig.
Før jeg går videre; kan vel knapt huske å ha hørt noen uttale fotball korrekt. De fleste sier FOPPALL. Ergo skriver jeg foppall heretter.
Jeg var i en periode sånn passe ivrig foppallsupporter. Fikk med meg noen kamper på diverse stadioner, eller så kampene på en dertil egnet foppallpub.
Så ble jeg dårlig, og klarte hverken å gå på kamp, eller være tilstede på puben da det ble for mye støy. Sakte, men sikkert mistet jeg den store interessen.
Men én del av foppallkulturen har aldri sluttet å fascinere meg: SUPPORTERSANGENE.
En av mine musikklærere på høyskolen sa noe om at skal du høre kraftfulle mannskor, så gå på foppallkamp.
Hun hadde et poeng der. Samme hvor dårlige tekstene er, og samme hvor rævva enkelte av melodiene er; det er en kraft over disse sangsekvensene som vil få alt som er av korforbund og dirigenter til å vri seg av misunnelse.
Supportersanger er vel det nærmeste vi kommer til Maorifolkets «Haka» her i Norge.
Jeg har laget en liste over supporter-sanger som fascinerer meg. Enten fordi de er artige, noen fordi de er fengende, eller fordi lagene har adoptert sanger som gjør seg sabla godt som supportersanger.
Da jeg skrev dette blogginnlegget, kom det et par sure oppstøt fra sidelinja om «sviker» og «gå’kke an å ta med det eller det laget.» Sorry Mack; min blogg, mitt innlegg. Her kommer musikken i første rekke.
Jeg har laget en liste som på en måte er todelt. De første fem sangene er skrevet til ett konkret lag, som en supportersang.
De siste sangene er såkalt adopterte; det vil si at et lag bruker en sang som er skrevet av en artist som en underholdningssang, og bruker den som en av «sine» sanger.
Supportersanger skrevet til klubbene:
20.000 tomme seter– Klovner i Kamp: Cupfinalen 2004 for Lyn. (Video hentet fra YouTube) Aldri noen sinne har en supportersang irritert meg noe så til de grader. At erkerivalen i byen skulle få seg en så kul låt er utrolig frustrerende. Den er kjempetøff. ÆSJ!
Rosenborgsangen – Thorstein Flakne/Dag Ingebrigtsen for RBK (Video hentet fra YouTube): Mange mener at dette er en dårlig låt. Jeg er sterkt uenig. Hvorfor? Hvis du i det hele tatt var født i 1988, så er sjansen stor for at du kan HELE sangen. Hvor mange andre motstanderlag sine sanger kan du godt? Flakne/Ingebrigtsen skrev en hit. At man blir lei en sang er noe helt annet. Men de fikk det til. Det skal de ha.
Faen i hælvete – Bare Egil & Ikke Bare Bare Egil Band Band for Grorud IL (Video hentet fra YouTube): Herr Hegerberg bestemte seg for å være behjelpelig med å skrive supportersanger til flere foppallag. Grorud IL var et av dem. Jeg flirer meg skakk når jeg tenker på hvor begeistret mammaene til Lilleputtspillerne egentlig er, når de små, håpefulle podene flyr rundt og gauler «Faen i hælvete». Sjøl gauler jeg i vei hver gang jeg hører den.
Bønda i fra Nord– Racer, for det norske Herrelandslaget (Video hentet fra YouTube): Dette er jo solid rock som står for seg selv. Nøff sedd.
The Fields of Anfield Road– Pete St. John laget i 1979 teksten på melodien «The Fields of Athenry» som supportersang til Liverpool FC (Video hentet fra YouTube). Jeg har hørt mange engelske supportersanger. Denne er min favoritt. En god ballade, som høres fantastisk ut når den blir sunget på kamper.
Adopterte sanger:
Vålerenga Kjerke– Bjølsen Valsemølle. Brukes som supportersang av VIF (Video hentet fra YouTube). Ja, det er én by og ett lag. Og jeg ble rørt til tårer hver eneste gang jeg sto sammen med Klanen og sang denne sangen. Låta i seg sjøl forteller en sterk historie fra Oslo, og egner seg utmerket som supportersang for laget som delvis har samme navn som sangen.
Just i dag är jag stark– Kenta. Brukt som supportersang av Hammarby IF (Video hentet fra YouTube). Dette er en görbra sang. Som supportersang er den fantastisk.
You’ll Never Walk Aloneskrevet av R. Rodgers/O. Hammerstein II. (Video hentet fra YouTube) Brukt som supportersang av Liverpool, Celtic og Dortmund: Lite ante vel herrene Rodgers og Hammerstein II da de skrev låta som en av mange melodier til en musikal, at den skulle ende opp med å bli kanskje tidenes mest spilte supporterlåt for flere foppallag. Vi kjenner utgaven til Gerry and the Pacemakers best. Den spilles før kamper, og etter kamper. Og i oppladningen til Champions League-finalen spilles den både til frokost, middag og kvelds. Takk og pris at sangen er god. Ellers hadde jeg klikka i vinkel snart.
Blue Moon – R. Rodgers/L. Hart. (Video hentet fra YouTube) Brukes som supportersang av Manchester City: Før jeg klikket meg inn på en YouTubevideo for å høre supporterne synge denne, var jeg mildt talt skeptisk. Denne sangen kunne da ikke egne seg som allsang i så store forum? Der måtte jeg pent spise min musikkteoretiske hatt, for det høres fenomenalt bra ut!
I’m Forever Blowing Bubbles – J. Brockman/ N. Vincent. (Video hentet fra YouTube) Brukes som supportersang for West Ham United: Nommin… Å høre så mange menn synge en så søt sang gjør meg en smule ør. Ikke sikker på om det kaller på morsinstinktet i meg, eller om det er litt sånn «mann-i-bar-overkropp-med-kattunge-sexy». Ganske forvirrende, og fint på én gang.
Sámiid Æddnan – Sverre Kjeldsberg/Mattis Hætta: Sangens refreng blir (om enn ikke i joikeformat) brukt av supporterne til den engelske foppallklubben Accrington Stanley FC (Video hentet fra YouTube). Slettes ikke noen dum tribunesang!
Supportersanger er kanskje det jeg liker best ved foppall.
Jeg har laget en liste på Spotify. Den finner du via litt omveier HER, eller søk på «Sanger fra tribunen- Mitt Sofaunivers» direkte på Spotify.
Ikke alle sangene jeg har nevnt ovenfor er på spillelista, da de ikke var mulig å finne. Kanskje like greit; da slipper jeg å irritere meg over LYN-sangen…
Skulle det være noen sanger du mener jeg har glemt, skriv gjerne en kommentar.
Med det ønsker jeg alle foppallsupportere en fortsatt fin sesong!
Du har etter all sannsynlighet hørt norske sanger som er oversatt fra andre språk, uten å være klar over at de ikke er originaltekster.
Å oversette prosatekster, er relativt grei skuring dersom du behersker originalspråket sånn noenlunde, og skriver tekster fra før. Går nevnte tekst på rim, derimot – skal du ha tunga rett i munn. Derfor er som oftest dikt og sanger omskrevet; de har ofte samme handling, men er tilpasset norske forhold.
Noen band og artister har bygget en karriere med egne tekster og lånte melodier, mens andre har omskrevet én eller et fåtall sanger.
Felles for alle sangene på lista; de er skrevet om på en så god måte, at de fremstår som solide og troverdige tekster også i norsk innpakning.
Ride ranke – Finn Kalvik ↔ Cats in The Cradle – Harry Chapin: Takk, O store Finn Kalvik! Å skrive om en tekst til en melodi med så mye synkoper, og allikevel få den til å sitte som et skudd, er mesterlig gjort. Det var denne sangen som i sin tid gjorde at jeg fikk øynene opp for hva det vil si å skrive om en sang, men samtidig ha en så respektfull nærhet til originalen. Jeg bøyer meg i støvet.
Grepa tolk – Prima Vera ↔ Let’s Call the Whole Thing Off – George Gershwin, Ira Gershwin: Å skrive om svulstig musikalmusikk til norsk slapstickhumor er en kunstart. Prima Vera gjorde det, om igjen og om igjen.
Jeg vil aldri bli stor – Skrujern ↔ I don’t wanna grow up – Tom Waits: Med fare for å erte på meg Tom Waits-fans, så har etter min mening Skrujern laget en utgave som overgår originalen en høy gang. Det er sånn den burde ha vært fra starten av.
Ho Birgit Lien – Hellbillies ↔ Sweet Rosie Jones – Buck Owens: Før Hellbillies gikk over til å skrive egne melodier til tekstene sine, skrev de om utenlandske tekster til Ål-dialekt. Som om sangene aldri har vært laget på et annet språk i første omgang.
Ferje over Mjøsa – Vazelina Bilopphøggers ↔ Ferry Cross the Mersey – Gerry Mardsen (Gerry and the Pacemakers): Et glimrende eksempel på hvordan en sang blir gjenfødt i ny språkdrakt. Lokalt, originalt og kult.
Fordi eg elskar deg – Ingebjørg Bratland (norsk tekst Bjarte Hjelmeland) ↔ Make You Feel My Love – Bob Dylan: Hjelmeland har skrevet om en vakker tekst, til en annen nydelig tekst. Han synger den bra sjøl, men når Ingebjørg Bratland smyger inn krudling i den klokkeklare tolkningen sin, blir jeg mo i knærne og varm i hjertet.
Barn av regnbuen – Lillebjørn Nilsen ↔ My Rainbow Race – Pete Seeger: Det gikk mange år før jeg fant ut at dette ikke var en original Lillebjørn Nilsen-låt. Den er så innkjørt i den norske folkesjela, at den virker helnorsk.
Ti sanger som er skrevet om til norsk
Fru Johnsen – Inger Lise Andersen (norsk tekst Terje Mosnes) ↔ Harper Valley P.T.A. – Tom T. Hall: Inger Lise Andersen ( senere Rypdal) var skikkelig raff der hun fremførte en ganske frekk låt. I dag framstår hverken låta eller artisten som spesielt frekke, men stilig er det fortsatt.
Så kom du – Ravi ↔ Calling you – Eva Weel Skram, Thomas Stenersen, Simon Walker: En spesiell vri i den forstand at begge utgavene er skrevet av norske utøvere. Igjen en vakker låt, som – om mulig, har fått en enda vakrere innpakning på norsk. Denne utgaven har en tekst som er så vár, at jeg blir litt rørt bare jeg tenker på den.
Alle vet jo det – Kari Bremnes (norsk tekst Håvard Rem) ↔ Everybody Knows – Leonard Cohen: Artistenes kontrast i stemmer tatt betraktning, kunne dette ha blitt skikkelig kleint. Det er det slettes ikke. Kari Bremnes gjør en kraftfull utgave, som er en Cohen-sang verdig.
Sangene fra lista er tilgjengelig som en spilleliste på Spotify: Mitt Sofaunivers: Sanger som er skrevet om til norsk. Link til spillelista blir lagt ut på Facebook.
Har du forslag til flere sanger som burde vært nevnt? Tips mottas med takk.
I en av årets travleste uker for grensehandel, valfarter nordmenn til Sverige for å gjøre en stohandel. Overraskende mange legger igjen samvittigheten hjemme.
Så vidt meg bekjent; før eller senere går de fleste på en smell, og bryter lover og regler. Være seg at man går på rødt lys, tar med én pose ekstra når man pakker varer i butikken, eller regelbrudd som er så alvorlige at det får rettslige konsekvenser… Før eller siden vil det skje. Noen ganger ubevisst, andre ganger med fullt overlegg.
En form for lovovertredelser som veldig mange har et merkelig avslappet forhold til, er smugling av alkohol og tobakk fra utlandet. Det sier vel like mye om hvor latterlige de små kvotene vi har er i forhold til mange andre land. Dog er det ikke tema for dette innlegget.
Opp igjennom årene har jeg hørt mange rare historier om folks tolkninger av kvotebestemmelsene. Unnskyldningene for å rettferdiggjøre smugling er til dels så fantasifulle, at jeg har valgt å samle noen av dem her:
Alkohol eller tobakk som kjøpes for andre, gjelds ikke.Det går ikke på minkvote hvis det ikke er til meg.
Hvis andre er forhindret i å bli med på reisen, fortjener de sin egen kvote. Ergo,det telles ikke inn i min kvote.
Tobakk og alkohol som skal gis bort som en del av en gave, er nettopp – en gave. Ergo ikke en del av kvoten.
Tobakk og alkohol som skal legges i et påskeegg eller i en julestrømpe, regnes som godteri, og går derfor ikke inn i kvoten.
Løse pakker med sigaretter og enkle bokser med øl gjelder heller ikke. Det er jo bare én.
Kjøper man med noe til noen som har dårlig råd, anses det for å være almisser. Heller ikke kvotebelagt.
Flasker med pen etikett er pynt. Ikke alkohol. Ergo tollfritt.
Har man kjøpt vin etter å ha vært på vinkurs, anses det som undervisningsmateriell.
Årgangsprodukter er antikviteter, ikke alkohol. Her gjelder nok andre regler.
Er det tilbud med tre til prisen av to, gjelds ikke den tredje. Det er ikke min skyldat det var sånn. Jeg kjøpte bare to.
Jeg påstår ikke at folk bør forholde seg til disse reglene. Jeg har bare observert at det forholder seg slik. Så får heller pingler som meg holde seg innenfor kvotebestemmelsene, eller bruke KvoteAppen fra Tollvesenet.
Toner satt i system danner musikk. Som alle andre kunstformer, så er noen sjangre mer attraktive enn andre. Dette innlegget er en hyllest til norske artister som har våget å bruke humor i musikken.
Smaken er som baken, men klassens klovn blir når alt kommer til alt ofte ikke verdsatt på samme måte som resten. Jeg har aldri helt skjønt dette. At noe ikke skal kunne være bra bare fordi det er morsomt.
Flere av artistene på lista nedenfor er eminente musikere. Noen er mest kjent fra revyscenen, eller humorprogram på tv. Andre har hatt musikken som hovedgeskjeft hele tiden. Om de skriver satire eller bløtkakehumor; det alle har til felles er at de tilfører latter til en ellers nokså selvhøytidelig bransje.
Noen av artistene har spredt seg i forskjellige formasjoner opp igjennom årene. Et eksempel på dette er Gartnerlosjen. Ut ifra dette bandet ble det igjen dannet flertallige band, og et plateselskap. Duplex Records huser flere band. De holder konserter som er en blanding av performance art, revy og drivende god rock. Reine Kinderegget, med andre ord.
Lista er helt subjektiv. Dette er sanger jeg syns er artige. Rekkefølgen er tilfeldig. Her er ti gode sanger. Det kunne vært ti til.
Arne (går mot døra) – Bare Egil Band: Tenk at noen fant ut at de skulle lage en sang om en som slår seg i hjel. Ganske fælt, men veldig morsomt. (Video fra YouTube)
Torsken kommer – KLM: Menn som står i regntøy og sydvester, og synger imens de vifter med fisker. Dette var stor, norsk tv-underholdning da det kom, og er etter min mening fortsatt artig. (Video fra YouTube) Nei til runkesti på Ekeberg –Black Debbath: Disse karene kan i grunnen synge om hva som helst. De er så samkjørte og spiller så tight rock, at skivene er verdt å høre på uansett hva du syns om tekstene. Dobbeltbonus for oss som liker både tekst og melodi, der altså. Dette er dyktige musikere! Når de atpåtil lager en sang om en park i nabolaget… (Video fra YouTube) Dum og deilig – Knutsen & Ludvigsen: Var det barnemusikk, eller voksenmusikk? Ett fett. Duoen traff folk i alle aldersgrupper med sangene sine. (Video fra YouTube) Arne Belinda – Prima Vera: Husker at den kom ut. Morsom da, og morsom nå. (Video fra YouTube)
Dine røde lepper – Trond Viggo Torgersen: Lege, programleder i barne-tv, stand-up-komiker… Noen folk er flinke til mange ting. Trond Viggo Torgersen er blant dem. Når han gestalter karakterer som er musikere, gjør han det med glans. (Video fra YouTube)
Å, livet svinger – Tramteateret: Ikke bare sto de bak ikoniske serier med Pelle Parafins Bøljeband, de skrev bra sanger òg!(Video fra YouTube)
Mæsjen og Poshen– Ole Paus: En mester i satire, men skriver også alvorlige sanger. Men denne lo vi av da den kom. Trekker fortsatt på smilebåndet av den. (Video fra YouTube)
Dødsbo – Øystein Sunde: En ordkunstner og gitarvirtuose av de sjeldne. Mon tro hvor mange nye ord han har klart å tilføre norske ordbøker? Selv når han skriver om tekstene til andre norske artister, klarer han å sette sitt eget preg på låta. (Video fra YouTube)
Sprit & Snus & Billigt Fläsk – Eda-Pelle & Arvikingarna: Eda-Pelle, eller Øivind Roos som han egentlig heter, er en av mange artister som lager artig musikk. Kanskje for de spesielt interesserte i grensetraktene i Kongsvingerområdet? Skjønt, det må vel folk ha tenkt om Vazelina Bilopphøggers og Oluf i sin tid òg. (Video fra YouTube)
Det er skuffende få damer på lista. Jeg antar at det er fordi jeg ikke alltid følger med i timen. Tar gjerne imot tips om kvinnelige artister som synger humoristiske tekster! Jeg kunne ha valgt Vazelina Bilopphøggers, Ylvis, Kristian Valen og mange, mange andre. De fikk ikke plass denne gangen.
Det kommer nye lister senere. Med plass til flere.
Et vakkert menneske. Skjønnhet. Hva er nå egentlig det? Er det de ytre atributter? Er det øynene? Stemmen?
Etter litt funderinger, har jeg kommet fram til at mine kriterier for skjønnhet nok har forandret seg fra jeg var yngre. Nå syns jeg at alle jeg omgås – både familie og venner, har noe vakkert ved seg. Betyr det at jeg kommet fra en familie som har masseprodusert Adoniser og Afroditer? Sku’kke tro det, nei. Er alle mine venner tidligere deltakere i skjønnhetskonkurranser? Med få unntak, nei ikke såvidt meg bekjent.
Saken er vel heller den; nå har jeg kommet dit, at jeg ikke lengre omgås folk som forsurer livet mitt. Jeg liker dem jeg omgås. De har alle kvaliteter jeg verdsetter. Det gjør dem alle vakre på sin særegne måte.
Så har det hendt fra tid til annen, at jeg har møtt en person som har hatt noe ved seg som har gjort at jeg har blitt forelsket. Det eneste de har hatt til felles, er at de har vært hankjønn.
I seg selv en rimelig mystisk greie det der med hvem vi faller for.
Kunne like gjerne ha falt for damer, men radaren min har tikket seg inn på menn. Har aldri vært forelsket i kvinner. Men tenk om? De fleste damer jeg har sett på som attraktive, har jeg sett på film. Ergo, er det ikke skuespillerne i seg selv, men rollekarakterene jeg har likt.
Skulle en av disse karakterene ringe på døra mi, kan det være at jeg får lyst til å kline litt med ei dame:
Arwen fra Ringenes Herre-filmene (video fra YouTube) har store kysselepper, myke som fløyelstepper. Og så er alvespråket litt sexy.
Leia fra Star Wars(video fra YouTube) : Ingen over, ingen ved siden av når det kommer til flettekranser. Klarer til og med å traske rundt i noe bikinilignende greier uten å se teit ut. En bragd i seg sjøl.
The Girl fra The Seven Year Itch (video fra YouTube): Akkurat der og da; idet kjolen din blåser opp, er du gørsexy.
Malin fra Saltkråkan (video fra YouTube) bringer vel kanskje heller fram ødipuskompleks, da jeg helst bare vil ligge i fanget hennes, og se på det vakre smilet. Så kan hun stryke meg på hodet, og si «Lilla gumman.»
Sandy fra Grease (video fra YouTube) er skummel og sexy på én gang. Syns hun er veldig fin, men er samtidig litt redd for at hun skal tråkke på meg med stiletthælene.
Undertøymodellene fra H&M-plakatene på 80- og 90-tallet: Det hadde jo vært artig å prøve undertøy som på en reklame; kle seg ut som en tøyte, og si det kler enhver dame.
Susie Diamond i The Fabulous Baker Boys (video fra YouTube) har vært et av sangforbildene mine siden jeg så filmen for første gang i 1989. Scenen hvor hun åler seg rundt på et flygel; iført en rød kjole som smyger seg rundt kroppen hennes, imens hun synger «Makin Whoppie»… Say no more. Dama er HEIT!
Maggie Fitzgerald fra Million Dollar Baby (info hentet fra Wikipedia) har en sårbarhet som gjør henne attraktiv. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er.
The Bride fra Kill Bill filmene(video fra YouTube) er jommen ikke ei dame man kødder med. Eller, kanskje bare litt?
Lulu fra Something Wild(video fra YouTube) er mystisk, sexy og uforutsigbar. Digger solbrillene hennes!
Så kommer jeg tilbake til virkeligheten, og veit så inderlig godt at de tingene jeg trakk fram som positive, fort kan bli negative.
Jeg hadde fått fnatt at lespinga i alvespråket til Arwen.
Leia; ville jeg virkelig ha klina med ei som har rota med sin egen bror? Hun bruker sikkert en evighet på badet hver morgen, for å sette opp håret.
The Girl: Hadde hun bare holdt kjeft, og aldri sagt noe… I dèt hun åpnet munnen og snakket, virket hun dum som et brød. Jeg tenner på intelligens.
Malin hadde raskt irritert meg med trutmunn og dådyrøyne. Funker særdeles dårlig som forhandlingsteknikk ovenfor meg. Faktisk helt mot sin hensikt.
Sandy; du er ei vinglete og overfladisk dame, hvis du tror at du kan vinne et hjerte med å bare endre klesstil.
Undertøysmodeller? Det i seg selv at noen vil leve av å vise fram kroppen sin trekker voldsomt ned i sjarmbanken min.
Susie Diamond er vel den eneste som hadde hatt en reell mulighet.
Maggie Fitzgerald drev med en idrett jeg ikke er noe fan av. Ser ikke sjarmen med å slå hverandre helseløse som underholdning. Hadde vært vettskremt hver gang hun gikk i ringen.
The Bride har mer enn en skrue løs. Kjærester som svinger sverd og knekker nakken på folk hver gang de blir krenket, er vel strengt talt ikke så enkle å leve med.
Lulu er litt av samme sorten. Veldig ustabil, ikke bra.
Nei, jeg holder meg til mannfolk. Ikke at de er noe mindre kompliserte nødvendigvis, men de er mere min greie.
PS! I anstendighetens navn har jeg bare tegnet avdøde skuespillere. Nålevende kunne risikert å blitt krenket. Voldsomt krenket.
Vi har alle forskjellige aktiviteter som vi tyr til når vi vil slappe av. Det være seg brodering, jogging, skue utover havet, eller brødbaking. De fleste av oss har en eller annen måte å koble av på. Selv har jeg flere beroligende sysler på repertoaret, men én ting er tilbakevendende: Jeg skriver lister.
De første listene jeg kan erindre å ha skrevet er skolesekklistene. Hver kveld skrev jeg en liste over hva jeg skulle pakke i sekken til dagen etter. Da vi skulle på leirskole var jeg nærmest hysterisk opptatt av å få med alt som sto på pakkelista fra skolen. Lister er trygghet.
Senere fikk listeskrivinga like mye underholdningsverdi. I en periode hvor livet kunne fortegne seg som en smule kaotisk, satt jeg kveld ut og kveld inn sammen med Venninne og skrev lister. Undres hvor mange lister vi lirte ut av oss i denne perioden.
Det gikk mye i tre på topp sanger til forskjellige situasjoner, men også drømmereisemål og favoritter av mange slag. Etterhvert ble listene særere og særere: Ti på topp sanger til telefonsvareren til forskjellige yrkesgrupper eller avdøde artister/band jeg ville sett live…
I dag er listene mer av det praktiske slaget. Huskelister og motivasjonslister. Plukker jeg opp at noen rundt meg ønsker seg noe, så kommer det opp på gaveforslagslista. Etter at smarttelefonene kom på markedet, så finnes det apper som åpenbarer seg som rene Nirvana for gamle listeskrivere. Lister fremmer kreativiteten.
Nå hadde jeg bestemt meg for ikke å skrive noen liste her, men det tvang seg fram en aldri så liten en.
Rullerende lister:
• Strikkegaveliste (Kompis står øverst med pledd)
• Gaveidéer
• Huskeliste før avreise før tur
• Idéer til blogginnlegg
• Idéer til sanger som skal skrives
• Hobbyprosjekter
• Slabbedaffplan (for de dagene hvor alt går så tregt at man trenger mange delmål).