Måned: mai 2018

Ti på topp sanger fra tribunen
Lek med Lister

Ti på topp sanger fra tribunen

Kaffelatter3 kommentarer

Det er enkelte samtaleemner som kan bli til de rene vepsebol dersom man ikke trår varlig med visse folk. Fotball er et av dem.

Det er så det kan gå helt i stå for de av oss som ikke følger intenst med. Det er nasjonale serier og cuper, Champions League, EM, VM, og så videre.

Mange har attpåtil favorittlag i flere land på én gang, og følger dermed ørtogførti cuper og serier samtidig.

Før jeg går videre; kan vel knapt huske å ha hørt noen uttale fotball korrekt. De fleste sier FOPPALL. Ergo skriver jeg foppall heretter.

Jeg var i en periode sånn passe ivrig foppallsupporter. Fikk med meg noen kamper på diverse stadioner, eller så kampene på en dertil egnet foppallpub.

Så ble jeg dårlig, og klarte hverken å gå på kamp, eller være tilstede på puben da det ble for mye støy. Sakte, men sikkert mistet jeg den store interessen.

Men én del av foppallkulturen har aldri sluttet å fascinere meg: SUPPORTERSANGENE.

En av mine musikklærere på høyskolen sa noe om at skal du høre kraftfulle mannskor, så gå på foppallkamp.

Hun hadde et poeng der. Samme hvor dårlige tekstene er, og samme hvor rævva enkelte av melodiene er; det er en kraft over disse sangsekvensene som vil få alt som er av korforbund og dirigenter til å vri seg av misunnelse.

Supportersanger er vel det nærmeste vi kommer til Maorifolkets «Haka» her i Norge.

Jeg har laget en liste over supporter-sanger som fascinerer meg. Enten fordi de er artige, noen fordi de er fengende, eller fordi lagene har adoptert sanger som gjør seg sabla godt som supportersanger.

Da jeg skrev dette blogginnlegget, kom det et par sure oppstøt fra sidelinja om «sviker» og «gå’kke an å ta med det eller det laget.» Sorry Mack; min blogg, mitt innlegg. Her kommer musikken i første rekke.

Jeg har laget en liste som på en måte er todelt. De første fem sangene er skrevet til ett konkret lag, som en supportersang.

De siste sangene er såkalt adopterte; det vil si at et lag bruker en sang som er skrevet av en artist som en underholdningssang, og bruker den som en av «sine» sanger.

Supportersanger skrevet til klubbene:

  • 20.000 tomme seter– Klovner i Kamp: Cupfinalen 2004 for Lyn. (Video hentet fra YouTube) Aldri noen sinne har en supportersang irritert meg noe så til de grader. At erkerivalen i byen skulle få seg en så kul låt er utrolig frustrerende. Den er kjempetøff. ÆSJ!
  • Rosenborgsangen – Thorstein Flakne/Dag Ingebrigtsen for RBK (Video hentet fra YouTube): Mange mener at dette er en dårlig låt. Jeg er sterkt uenig. Hvorfor? Hvis du i det hele tatt var født i 1988, så er sjansen stor for at du kan HELE sangen. Hvor mange andre motstanderlag sine sanger kan du godt? Flakne/Ingebrigtsen skrev en hit. At man blir lei en sang er noe helt annet. Men de fikk det til. Det skal de ha.
  • Faen i hælvete – Bare Egil & Ikke Bare Bare Egil Band Band for Grorud IL (Video hentet fra YouTube): Herr Hegerberg bestemte seg for å være behjelpelig med å skrive supportersanger til flere foppallag. Grorud IL var et av dem. Jeg flirer meg skakk når jeg tenker på hvor begeistret mammaene til Lilleputtspillerne egentlig er, når de små, håpefulle podene flyr rundt og gauler «Faen i hælvete». Sjøl gauler jeg i vei hver gang jeg hører den.
  • Bønda i fra Nord – Racer, for det norske Herrelandslaget (Video hentet fra YouTube): Dette er jo solid rock som står for seg selv. Nøff sedd.
  • The Fields of Anfield Road – Pete St. John laget i 1979 teksten på melodien «The Fields of Athenry» som supportersang til Liverpool FC (Video hentet fra YouTube). Jeg har hørt mange engelske supportersanger. Denne er min favoritt. En god ballade, som høres fantastisk ut når den blir sunget på kamper.

Adopterte sanger:

  • Vålerenga Kjerke – Bjølsen Valsemølle. Brukes som supportersang av VIF (Video hentet fra YouTube). Ja, det er én by og ett lag. Og jeg ble rørt til tårer hver eneste gang jeg sto sammen med Klanen og sang denne sangen. Låta i seg sjøl forteller en sterk historie fra Oslo, og egner seg utmerket som supportersang for laget som delvis har samme navn som sangen.
  • Just i dag är jag stark– Kenta. Brukt som supportersang av Hammarby IF (Video hentet fra YouTube). Dette er en görbra sang. Som supportersang er den fantastisk.
  • You’ll Never Walk Alone skrevet av R. Rodgers/O. Hammerstein II. (Video hentet fra YouTube) Brukt som supportersang av Liverpool, Celtic og Dortmund: Lite ante vel herrene Rodgers og Hammerstein II da de skrev låta som en av mange melodier til en musikal, at den skulle ende opp med å bli kanskje tidenes mest spilte supporterlåt for flere foppallag. Vi kjenner utgaven til Gerry and the Pacemakers best. Den spilles før kamper, og etter kamper. Og i oppladningen til Champions League-finalen spilles den både til frokost, middag og kvelds. Takk og pris at sangen er god. Ellers hadde jeg klikka i vinkel snart.
  • Blue Moon – R. Rodgers/L. Hart. (Video hentet fra YouTube) Brukes som supportersang av Manchester City: Før jeg klikket meg inn på en YouTubevideo for å høre supporterne synge denne, var jeg mildt talt skeptisk. Denne sangen kunne da ikke egne seg som allsang i så store forum? Der måtte jeg pent spise min musikkteoretiske hatt, for det høres fenomenalt bra ut!
  • I’m Forever Blowing Bubbles – J. Brockman/ N. Vincent. (Video hentet fra YouTube) Brukes som supportersang for West Ham United: Nommin… Å høre så mange menn synge en så søt sang gjør meg en smule ør. Ikke sikker på om det kaller på morsinstinktet i meg, eller om det er litt sånn «mann-i-bar-overkropp-med-kattunge-sexy». Ganske forvirrende, og fint på én gang.
  • Sámiid Æddnan – Sverre Kjeldsberg/Mattis Hætta: Sangens refreng blir (om enn ikke i joikeformat) brukt av supporterne til den engelske foppallklubben Accrington Stanley FC (Video hentet fra YouTube). Slettes ikke noen dum tribunesang!
Supportersanger er kanskje det jeg liker best ved foppall.

Jeg har laget en liste på Spotify. Den finner du via litt omveier HER, eller søk på «Sanger fra tribunen- Mitt Sofaunivers» direkte på Spotify.

Ikke alle sangene jeg har nevnt ovenfor er på spillelista, da de ikke var mulig å finne. Kanskje like greit; da slipper jeg å irritere meg over LYN-sangen…

Skulle det være noen sanger du mener jeg har glemt, skriv gjerne en kommentar.

Med det ønsker jeg alle foppallsupportere en fortsatt fin sesong!

Y.N.W.A .

Så er det på’n igjen…
Pelskledd terapi

Så er det på’n igjen…

Kaffelatter1 kommentar

Innlegget som følger ble skrevet og publisert ifjor. Da jeg ønsket å annonsere for det på Facebook, ble det stoppet i sensuren. De mente at innlegget kunne virke støtende, og at Tassebass kunne bli krenket.

Jeg skrev et utfyllende svar, hvor jeg redegjorde at Tassebass er en hund, og at han slettes ikke bryr seg om hva jeg skriver. Til ingen nytte. Innlegget ble nektet annonsering.

Så i år forsøker jeg på nytt. Med ny overskrift. Så får vi se om Facebook gjennomskuer evenuelle krenkelser på Tassebass’ vegne…

Alle som har vært i nærheten av ei tispe i løpetid og tiden som følger, skjønner betydningen av ordet «bitch». Å ha ei løpsk tispe og en overivrig hannhund sammen, setter hundeeierlivet på prøve…

Du veit den klamme følelsen, når det kjennes ut som du er med i en krysning av Big Brother og Paradise Hotel? Ikke?

Prøv et par netter i en liten hytte med to hunder; hvorav den ene har løpetid, og den andre er kastrert (men husker sånn langt der inne at det er noe med den lukta).

Hun med løpetid vil stemme ut grabukken, som uler, piper og finner på alle dårlige partytriks som finnes.

Den følelsen.

Tassebass flyr rundt, vill i blikket og helt fortvilt. «Det er et eller annet! Jeg vet ikke om jeg er tissetrengt, kåt eller sulten! Men det eeeeeeeer noe!»

Tussetass ser på ham med forakt fra gjemmestedet sitt under benken. Sukker tungt, og prøver å gjøre seg så liten som mulig. I neste øyeblikk kan hun gå forbi ham og vifte kokett med halen, og sende en aldeles uimotståelig godlukt i retning Tassebass.

Sånn går dagene. To ganger i året lover jeg meg selv at jeg aldri skal ha hannhund og tispe samtidig igjen.

Tassebass raller rundt som en desperat fyr på vei hjem fra en fuktig aften på byen, som i et siste krampaktig forsøk på å få napp prøver seg på samtlige damer i drosjekøen.

Tussetass er tvetydigheten selv; vil, vil ikke, vil, vil ikke. Du kan få meg, ha deg vekk.

Og med ett, like brått som galskapen starter, ligger de plutselig inntil hverandre og sover igjen. Som om ingenting skulle ha skjedd.

Rovdyret sover.

Løpetiden er over.

MR med komplikasjoner
Latterdøra

MR med komplikasjoner

Kaffelatter1 kommentar

Jeg skulle sjekke hodet. Muligens for å se om det var noen løse skruer der, eller kanskje noe annet. Det er i utgangspunktet ikke særlig behagelig å ligge helt stille inne i en MR-trommel. Når radioen blander seg inn i tillegg, blir det nesten kav umulig å holde seg i ro…

Radiografen tok meg vennlig imot; informerte meg om hva som skulle skje, og forklarte at jeg måtte ligge heeeeelt stille.

Opp på benken, på med hørselvern og gitter foran hodet. Alarmknapp i hånda, sånn i tilfelle. Har ikke klaustrofobi, men det ER veldig trangt inni der. Så det var faktisk ganske betryggende med den knappen.

Ved spørsmål om hvilken radiokanal jeg ville høre på, valgte jeg en av de «sikre» stasjonene; som ikke spiller FOR ungdommelig musikk, og som ikke har programledere som får meg til å knekke sammen av latter. Det hadde jo vært dumt, å ødelegge hele skanninga bare fordi jeg lå og lo underveis.

Jeg lukket øynene, og fokuserte på musikken idet jeg ble ført inn i trommelen. Selv med hørselvern og musikk på ørene kunne jeg høre hvordan det smalt og summet rundt meg. Stille nå, ligg helt stille. Tenkte at jeg kunne beregne tiden sånn cirka utfra hvor mange sanger som ble spilt.

*Dunk, dunk, dunk*. Maskinen gikk for fullt rundt hodet mitt. Tenkte på hvordan bilder av hjernen ser ut. Fniste litt ved tanken på at min hjerne er som oftest fylt av strikkeoppskrifter, tekster og musikk.

Tenk om de kunne se hva folk tenkte…

«Da er det tid for neste spørsmål i quizen.»

Radiostemnen fikk meg til å spisse ørene. Jeg digger quiz! «Vi vil ha navnet på skuespilleren som spilte mot Richard Gere i «Pretty Woman». JULIA ROBERTS! Det var like før jeg skrek ut svaret. Neste sang ble spilt. Hvor ofte hører jeg på sånne quizer? Ikke så ofte. Og nå kunne jeg ha deltatt… Ja ja. Stille nå, ligg helt stille.

«Ja, da venter vi bare på ditt svar» sa Radiostemmen.

«JULIA ROBERTS! HALLO, JEG VET HVEM DET ER!»

Nå ble jeg skikkelig utålmodig. Det var da som bare… Med ett stanset bråket rundt meg. I dèt jeg ble ført ut av trommelen, hørte jeg Radiostemmen si «og da har vi en lytter med oss…»

«Gikk det greit?» Radiografen ventet smilende utenfor trommelen. «Joda, men det var like før det hele gikk til helvete!» svarte jeg. «Å, ble du redd?» sa hun med bekymret mine. «Nei da, men jeg kunne jo svaret på quizen!» Hun lo. «Ja da må du se å komme deg ut, så du får svart!»

På vei ut derifra, fantaserte jeg igjen om hva de ville sett dersom de kunne sett hva jeg tenkte. Jeg flirte for meg sjøl.

Da ville de store deler av undersøkelsen sett vekselbilder av en mobil, og Julia Roberts i høye støvletter.