Noen ganger tenker jeg lange, fine og snirklete tankerekker. Sånne med fine kruseduller, nesten som en mandala. En gang i blandt husker jeg på å skrive dem ned. Tankerekker som blir for store, tunge og skarpe i kantene – og som bare er til for å plage meg selv? Fjernes effektivt; om ikke konstruktivt med mat, musikk eller strikketøy.
Målet med å blogge er ikke å lage en visuell klagemur, selv om allerede neste innlegg kan komme til å virke som akkurat dèt. Nei, det er mere for å øke motivasjonen til å skrive sangtekster. Ikke bare skrive to setninger, sende dem som tekstmelding til meg sjøl og tenke at nå har jeg en ny tekst på gang.
Skrive bilder, rett og slett.
Foto: Elisabeth Bergersen
Mitt Sofaunivers 